Storfekjøtt

Brun kjøttet i små porsjoner, så det får stekeskorpe i stedet for å koke i sin egen væske. La seige stykningsdeler småkoke under lokk i kraft eller saus til de er møre, ofte 2–3 timer; hold varmen så væsken bare så vidt putrer.

Tørk kjøttet godt, og stek det i en svært varm panne med litt olje. For en biff på rundt 2–3 cm gir omtrent 2–3 minutter på hver side en rosa kjerne; bruk steketermometer hvis du vil treffe ønsket kjernetemperatur, og la biffen hvile noen minutter.

Velg mørt kjøtt som entrecôte eller ytrefilet til rask steking, og bog, høyrygg eller skank til gryter og langtidskoking. Se etter kjøtt med jevn farge og gjerne fine striper av fett i stykket; det gir saftighet under steking.

Oppbevar rått storfekjøtt kaldt, i tett emballasje og på nederste hylle slik at kjøttsaft ikke drypper på annen mat. Frys det du ikke skal bruke innen holdbarhetsdatoen, gjerne i porsjoner, og tin det i kjøleskap.

Poteter, rotgrønnsaker, sopp og løk passer særlig godt, sammen med kraftige sauser som peppersaus eller rødvinssaus. Storfekjøtt brukes blant annet i kjøttkaker, karbonader, biff stroganoff og norsk lapskaus.

Lam passer godt i en kraftig gryte, mens svinekjøtt gir en mildere smak og ofte trenger kortere koketid. Kaninkjøtt er et magrere alternativ; følg med under kokingen, siden det lettere kan bli tørt enn seige stykningsdeler av storfe.

Storfekjøtt er rikt på sink og er en kilde til jern. En porsjon på 100 g gir 5,9 mg jern og 10,5 mg sink.

Hele biffstykker kan serveres rosa, men rått kjøtt kan inneholde bakterier på overflaten. Bruning dreper dem på utsiden; kjøttdeig bør gjennomstekes, fordi bakterier fra overflaten kan være blandet inn i hele farsen.