Oksefilet

Tørk kjøttet godt, brun det raskt i en glovarm panne med litt olje, og stek det ferdig på lavere varme eller i ovnen på 120 °C. Bruk steketermometer: ta det ut ved omtrent 54–56 °C for medium rare, og la det hvile i 5–10 minutter før du skjærer.

Oksefilet er som regel fastere og har mer tyggemotstand enn den møre, magrere indrefileten. Den passer godt til kraftig bruning og biffskiver; indrefilet er særlig fin når du vil ha svært mørt kjøtt.

Skjær på tvers av kjøttfibrene i jevne skiver, gjerne 2–3 cm tykke. La kjøttet ligge litt på benken før steking, og tørk overflaten slik at biffene får god stekeskorpe.

Prøv ovnsbakte poteter eller potetmos, grønne bønner og peppersaus eller rødvinssaus. Oksefilet passer også godt i biffsmørbrød med stekt løk og sennep.

Ja. Grill biffene over direkte, høy varme til de får tydelige grillmerker, snu dem og flytt dem til indirekte varme til ønsket kjernetemperatur; la dem hvile før servering.

Oppbevar den tildekket i kjøleskap ved høyst 4 °C, og bruk den innen datoen på pakken. Skal du fryse den, pakk den tett for å hindre uttørking; tin den i kjøleskapet.

Rå oksefilet brukes blant annet til tartar, men velg helt ferskt, helt kjøtt og hold det kaldt under tilberedningen. Bruk rene redskaper og skjærebrett, og server straks; rått kjøtt innebærer alltid en viss risiko for matbårne bakterier.

En porsjon på 150 g gir 31 g protein. Proteininnholdet gjør oksefilet til et proteinrikt middagsvalg, men tilbehøret bidrar også til måltidet.