Biff av høyrygg

Skjær den i tynne skiver på tvers av muskelfibrene, og stek dem raskt i en svært varm panne, omtrent 1–2 minutter per side. Tykkere stykker blir best brunet først og deretter langtidsbraisert med litt væske til kjøttet er mørt.

Ja, særlig hvis stykket er skåret tynt: tørk kjøttet godt, pensle lett med olje og grill det over høy varme i et par minutter per side. La det hvile noen minutter og skjær på tvers av fibrene; tykke, seige stykker egner seg bedre til gryte enn til rask grilling.

Den kraftige kjøttsmaken passer godt med poteter, løk, sopp og rotgrønnsaker. Bruk den i kjøttgryte, lapskaus eller stroganoff, der lang koketid gjør bindevevet mørt.

Til rask steking velger du et tynt, jevnt stykke med synlige fine fettstriper, og skjærer det i tynne skiver mot fibrene. Skal kjøttet småkoke lenge, fungerer også grovere stykker godt.

Legg den i kjøleskapet i originalemballasjen eller en tett beholder, og bruk den innen datoen på pakken. Skal den ikke brukes snart, pakk den lufttett og frys den; tin den i kjøleskapet før tilberedning.

Biff av høyrygg er vanligvis skåret som et biffstykke fra høyryggen, mens høyrygg av storfe ofte viser til selve stykket eller kjøtt skåret fra området. Høyrygg har gjerne mer bindevev enn mørt biffkjøtt og blir derfor særlig saftig ved langsom tilberedning.

Ja, biff av høyrygg er en kilde til sink: 6 mg per 100 g. Den gir også 19 g protein per 100 g.