Gjær

Bakegjær er gjær som får deig til å heve; den selges gjerne fersk eller tørket. Fersk gjær må løses opp eller smuldres i deigen, mens tørrgjær blandes i melet eller røres ut etter anvisningen på pakken.

Smuldre gjæren i bakebollen og rør den ut i væsken. Til søt gjærdeig er lunken væske på omtrent 37 °C passende; til kaldheving bruker du kald væske og lar deigen stå lenge i kjøleskapet.

Til vanlig gjærdeig bør væsken være lunken, omtrent 37 °C, når du bruker fersk gjær. Blir den for varm, kan gjæren miste heveevnen; tørrgjær tåler gjerne varmere væske, men følg temperaturen som står på pakken.

Se etter at deigen har blitt omtrent dobbelt så stor og kjennes luftig. Trykker du forsiktig en finger ned i den, skal fordypningen sige langsomt tilbake; spretter den straks opp, trenger den mer hevetid.

Ja. Som tommelfingerregel tilsvarer én pose tørrgjær på rundt 13 g omtrent 50 g fersk gjær, men følg doseringen på pakken fordi poser og gjærtyper kan være ulike.

Oppbevar fersk gjær kaldt i kjøleskapet og bruk den innen holdbarhetsdatoen. Tørrgjær holder seg best tørt og godt lukket; åpnet pakke bør lukkes tett og oppbevares slik pakken angir.

En liten smak av fersk bakegjær er ikke det samme som å spise gjær som et måltid; smaken er bitter og den kan gi ubehag i magen. Bruk bakegjær i deig, og ikke spis rå deig som inneholder gjær.

Gjærflak er inaktivert gjær med en fyldig, nøtteaktig og litt ostelignende smak; de får ikke deig til å heve. Dryss dem over popcorn, pasta eller grønnsaker, eller rør dem inn i saus.