kapkirsebær

Modne kapkirsebær er gule til oransje og faller ofte av planten mens det papiraktige hylsteret tørker og blir beige. Frukten skal være fast, men ikke grønn; grønne, umodne frukter smaker skarpt og bør ikke spises.

Ja. Riv av det tørre hylsteret og skyll frukten, særlig hvis den har rester av klebrig belegg. Selve bæret spises helt, med de små frøene.

Oppbevar modne kapkirsebær tørre i hylsteret, i en luftig beholder i kjøleskapet; da holder de seg gjerne i et par uker. Fjern hylsteret først når du skal bruke frukten, og kast bær som er mugne eller bløte.

Bruk dem rå i fruktsalat, grøt eller yoghurt, eller kok dem til syltetøy og chutney. De passer også godt i pai og terte; den søtsyrlige smaken fungerer fint sammen med eple eller sitrus.

Ja. Ta av hylstrene, skyll og tørk bærene godt, og frys dem først utover et brett så de ikke klumper seg. Ha dem deretter i en tett frysepose eller boks; tinte bær blir mykere og passer best i saus, syltetøy eller bakst.

Navnene brukes ofte om hverandre, men kapkirsebær betegner gjerne en egen art i samme planteslekt som physalis. Begge har et papiraktig hylster rundt frukten, men smak og størrelse kan variere mellom artene.

Nei. Kapkirsebær tilhører slekten Physalis, mens kapkrusbær er en annen frukt. Begge kan spises ferske eller brukes i syltetøy, men kapkrusbær har gjerne mer fruktkjøtt og en annen balanse mellom sødme og syrlighet.