Pavlova

Pisk eggehvitene til myke topper før du tilsetter sukkeret litt etter litt, og pisk til marengsen er blank og sukkeret nesten oppløst. Stek bunnen lenge på lav varme, rundt 100 °C, og la den kjøle seg helt ned i ovnen med døren på gløtt.

Ja. Stek marengsbunnen dagen før og oppbevar den tørt i en lufttett beholder ved romtemperatur. Vent med krem og frukt til rett før servering, ellers trekker marengsen til seg fukt og blir myk.

Pisket kremfløte er klassikeren; pisk den til myke topper, så er den lett å smøre utover uten å bli kornete. Du kan blande inn litt vanilje eller bruke en blanding av kremfløte og mascarpone for en fastere topping.

Friske bær, kiwi og pasjonsfrukt gir god kontrast til den søte marengsen. Legg frukten på rett før servering, og la avrent hermetisk frukt tørke på kjøkkenpapir først.

Pyntet pavlova er best samme dag, fordi kremen og frukten gjør marengsen myk. Sett rester tildekket i kjøleskapet og spis dem innen et døgn; marengsbunnen alene holder seg sprø lenger hvis den oppbevares tørt.

Du kan fryse den upyntede marengsbunnen i en tett beholder, gjerne med bakepapir rundt så den ikke knuses. Tin den ved romtemperatur uten å ta den ut av beholderen før den er tint, og pynt først etterpå.

Pavlova har gjerne en større, myk og marshmallowaktig kjerne under den sprø skorpen, mens små marengs ofte er sprø tvers gjennom. Pavlova serveres vanligvis med krem og frukt.

Pavlova med frukt og krem inneholder allerede topping, mens pavlova ofte viser til marengsbunnen alene. Per 100 g har pavlova med frukt og krem 244 kcal og 1,9 g fiber; pavlova har 218 kcal og 1,4 g fiber.